Mellomvalget i USA 2022

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Mellomvalget i USA 2022 var et mellomvalg som ble avholdt 8. november 2022.[1]

Det ble holdt valg til alle de 435 setene i Representantenes hus samt 35 av de 100 setene i USAs senat. Før dette mellomvalget, i den 117. amerikanske kongress som sitter til 3. januar 2023, har demokratene flertall både i Representantenes hus og i Senatet, i Senatet knappest mulig, idet både demokratene og republikanerne har like mange seter, men slik at den demokratiske visepresidentens stemme avgjør ved stemmelikhet.

Valgdeltakelse[rediger | rediger kilde]

Valgdeltakelsen i 2022 var den nest høyeste på 50 år, bare slått av valget i 2018.[2]

Senatet[rediger | rediger kilde]

35 senatsplasser var på valg
     Demokratene vant en plass
     Demokratene beholdt plassen      Republikanerne beholdt plassen
     Andre valgomgang gjenstår
Firkant i midten: Begge plasser var på valg i Oklahoma

34 seter i Senatet var på valg etter senatorer som fullfører sin seksårsperiode 3. januar 2023. Det gjelder delstatene Alabama, Alaska, Arizona, Arkansas, California, Colorado, Connecticut, Florida, Georgia, Hawaii, Idaho, Illinois, Indiana, Iowa, Kansas, Kentucky, Louisiana, Maryland, Missouri, Nevada, New Hampshire, New York, Nord-Carolina, Nord-Dakota, Ohio, Oklahoma, Oregon, Pennsylvania, Sør-Carolina, Sør-Dakota, Utah, Vermont, Washington og Wisconsin.[3] 20 av disse er republikanere, og 14 er demokrater. Fem republikanske senatorer stilte ikke til gjenvalg: Richard Shelby, Alabama; Roy Blunt, Missouri, Richard Burr, Nord-Carolina, Rob Portman, Ohio og Pat Toomey, Pennsylvania. Det samme gjaldt den demokratiske senatoren Patrick Leahy fra Vermont. 15 republikanske og 13 demokratiske senatorer stilte til valg for en ny periode.

I tillegg ble det avholdt suppleringsvalg, også kalt spesialvalg, i delstatene California og Oklahoma. I California var Alex Padilla oppnevnt av guvernøren som erstatter for visepresident Kamala Harris. Der var det to valg på det samme senatssetet: et suppleringsvalg for tiden fra oppnevningsperioden går ut i november og til Harris’ opprinnelige periode utløper 3. januar 2023 og dessuten et ordinært valg på det samme senatssetet for perioden 2023–2029.[4] I Oklahoma ble det valgt erstatter for Jim Inhofe som hadde varslet at han ønsker å gå av selv om han har fire år igjen av sin periode. Han fyller 88 før utgangen av 2022 og ble innvalgt i Senatet i 1994.[5]

I Pennsylvania vant demokratenes John Fetterman over republikaneren Mehmet Oz; dermed overtok demokratene et senatssete som tidligere var republikansk.[6]

Georgia har et valgsystem med to runder, og verken den sittende senatoren, demokraten Raphael Warnock eller utfordreren, republikaneren Herschel Walker fikk minst 50 % av stemmene. Det må derfor avholdes en andre valgomgang mellom disse to 6. desember 2022.[7]

Opptellingen viste at allerede før andre valgomgang i Georgia hadde demokratene beholdt sitt flertall i Senatet i og med at de vant et mandat i Pennsylvania.[8]

Guvernørvalg[rediger | rediger kilde]

Det var guvernørvalg i 36 delstater og i territoriene Guam, Nord-Marianene og De amerikanske Jomfruøyer. Det var også valg på borgermester i District of Columbia.

I Arizona, Massachusetts og Maryland ble det skifte fra republikansk til demokratisk guvernør, mens det motsatte skjedde i Nevada.[9]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Dagen etter, mens stemmer fremdeles ble talt opp og resultatet var uvisst, ble valget kommentert som en rød bølge som uteble.[10][11] Høy inflasjon og svekket økonomi gjorde at mange ventet et godt valg for republikanerne. [12] I Florida gjorde guvernør Ron DeSantis det svært godt og ble gjenvalgt, tross hard kritikk fra partileder Donald Trump,[13] og mange republikanere støttet av Trump gjorde det dårligere enn forventet. [10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CNN.com - 2022 Midterms, besøkt 18. mai 2022.
  2. ^ «US midterms LIVE updates: Voter turnout recorded second highest in over 50 years». Hindustan Times (engelsk). 9. november 2022. Besøkt 9. november 2022. 
  3. ^ «Class I – Senators Whose Term of Service Expire in 2025» (engelsk). United States Senate. Besøkt 23. oktober 2022. 
  4. ^ «Californians will vote multiple times in 2022 for the same U.S. Senate seat». Los Angeles Times (engelsk). 27. september 2021. Besøkt 16. oktober 2022. 
  5. ^ «U.S. Senator for Oklahoma». www.inhofe.senate.gov (engelsk). Besøkt 16. oktober 2022. 
  6. ^ «Democrat John Fetterman wins US Senate race in Pennsylvania». AP News. 9. november 2022. Besøkt 13. november 2022. 
  7. ^ «US midterm elections: Georgia run-off could decide Senate control». BBC News (engelsk). 9. november 2022. Besøkt 10. november 2022. 
  8. ^ «Demokratene beholder flertallet i Senatet etter at Cortez-Masto vinner i Nevada». www.aftenposten.no. Besøkt 13. november 2022. 
  9. ^ «Governor Election Results 2022 | CNN Politics». CNN (engelsk). Besøkt 16. november 2022. 
  10. ^ a b Siders, David. «The red wave that wasn’t: 5 takeaways from a disappointing night for the GOP». POLITICO (engelsk). Besøkt 9. november 2022. 
  11. ^ «Bedre enn ventet for demokratene: – Ingen rød republikansk tsunami». Besøkt 9. november 2022. 
  12. ^ «Demokratene reddet stumpene: Nå får Trump gjennomgå». www.vg.no. Besøkt 9. november 2022. 
  13. ^ Blitzer, Ronn (9. november 2022). «South Florida shift helps DeSantis, Rubio cruise to victory». Fox News (engelsk). Besøkt 9. november 2022.